Det Norske Akademis Ordbok

fabulat

fabulat 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; fabulatet, fabulater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fabulatet
ubestemt form flertall
fabulater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fabula:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse til fabulere, etter mønster av konsentrat til konsentrere
BETYDNING OG BRUK
folkloristikk
 sagnstoff som gjennom en rekke av fortellere har fått en episk utforming
 | til forskjell fra memorat