Det Norske Akademis Ordbok

føyte

føyte 
verb
BØYNINGføytet, føytet, føyting
UTTALE[føi`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form føjte, trolig av *føgte, avledet av fyge; jf. fyke
BETYDNING OG BRUK
litterært
 farte, streife omkring (uten mål og mening)
SITATER