føyte
verb
UTTALE[føi`tə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært
farte, streife omkring (uten mål og mening)
SITATER
-
hvor mon gjenterne da føite?
-
han og Juliane føiter omkring deroppe
-
de føitet ikke omkring i veitene efter mørkets frembrud
-
ned mot elven vi føytet når soldagen gikk på hell
-
munkene skulde føite paa fantesti