Det Norske Akademis Ordbok

førtis

førtis 
substantiv
BØYNINGen; førtisen, førtiser
UTTALE[fø´rtis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av førti med suffikset -is, trolig etter mønster av fjortis
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 (barnslig) person i førtiårene
SITAT
  • vi kjenner endel førtiser og deromkring. Med store platesamlinger og mange konsertminner
     (Aftenposten Aften 14.06.1994/11)