Det Norske Akademis Ordbok

førstegrøde

førstegrøde 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
især bibelspråk
 grøde, avling som høstes inn først eller som er det første resultat av en dyrkning
SITATER
  • førstegrøden av korn … skal du også gi ham
     (5 Mos 18,4)
  • keiseren … ofrer … kokt ris av rikets førstegrøde og saké, risvin, til sin stammoder, Amaterasu
     (A-magasinet 04.10.1928/14)
2 
overført
; især bibelspråk
 det beste
; det første
SITATER
  • han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av kraften i Hams telt
     (Sal 78,51)
  • men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn
     (1 Kor 15,20)
  • gyldne tulipaners flor i hænderne, – til dem I førstegrødens knopper sanked
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 93 1873)
2.1 
spøkefullt eller ironisk
SITATER
  • skjæggets førstegrøde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 548)
  • en snørvigtig perpendikkel, der var udgåt som førstegrøde af den første oprettede lærerskole
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 29 1923)
     | jf. perpendikkel
  • i Himmlers øyne ble [norske SS-frivillige] førstegrøden i en fellesgermansk hær som skulle realisere hans store utopi
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)