Det Norske Akademis Ordbok

førsteamanuensis

førsteamanuensis 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; førsteamanuensen, førsteamanuenser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
førsteamanuensen
ubestemt form flertall
førsteamanuenser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd første
BETYDNING OG BRUK
person med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse som er ansatt i en vitenskapelig stilling ved universitet eller høyskole
 | jf. amanuensis, professor
SITATER
  • denne avhandlingen … ble ferdigstilt i løpet av 1989–90 etter at jeg hadde tiltrådt som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø
     (Per Thomas Andersen Dekadanse i nordisk litteratur 1880–1900 9 1992)
  • en førsteamanuensis som [hadde] tatt doktorgraden på planten vi kaller juleglede
     (Elin Brodin Skade 188 1994)
  • for å bli ansatt som stipendiat, amanuensis, førsteamanuensis eller professor i idéhistorie må man kunne påvise en bestemt grad av ideéhistorisk kompetanse
     (Espen Schaanning Vitenskap som skapt viten 28 1997)
  • dører med navneskilt på, professor X og førsteamanuensis Y på pyntelig rekke og rad herfra til evigheten
     (Runo Isaksen Stylitten 41 2004)