amanuensis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; amanuensen, amanuenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amanuensen
ubestemt form flertall
amanuenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amanue´nsis]
ETYMOLOGI
fra senlatin amanuensis 'skriver, sekretær', avledet av (servus) a manu '(slave) for hånden, til
hånde'; til manus 'hånd'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
vitenskapelig utdannet hjelper ved (især) vitenskapelige
institusjoner (universitetsbiblioteker, museer o.l.)
SITATER
-
en dag skulde jeg som amanuensis paa Universitetsbiblioteket føre et par svenske magistre omkring
-
teologen … tjenestegjorde som amanuensis hos biskopen i Sjælland
2
om eldre forhold
(medisinsk utdannet) hjelper hos lege (særlig distriktslege)
SITAT
-
[doktoren] var amanuensis hos distriktslægen
3
person i (lavere) vitenskapelig stilling ved universitet
eller høyskole
| jf. førsteamanuensis og universitetslektor