Det Norske Akademis Ordbok

førsel

førsel 
substantiv
BØYNINGen; førselen, førsler
UTTALE[fø´rs(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til føre
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 frakt
 | jf. førselsbåt, førselsskip, førselsskute
2 
foreldet unntatt som sisteledd i visse sammensetninger
 det å føre
 | jf. bl.a. bevisførsel, livsførsel, innførsel, utførsel
SITAT
  • gaar lykken imod, saa har en dog æren af sit levnets førsel i samklang med læren
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 215)