Det Norske Akademis Ordbok

føll

føll 
substantiv
BØYNINGet; føllet, føll
UTTALE[føl:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fyl, opprinnelig diminutiv av fole
BETYDNING OG BRUK
1 
unge av hest
; hest i det første leveår
 | jf. unghest
SITATER
  • Ross gapte forbløffet: Hvis den [store hingsten] setter føll i [ponnyen] så dør hun i barselseng!
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 243 1931)
  • hingsten kastet seg opp på hoppa og dyttet den inn. Ja, alt sammen skulle inn, måtte forsvinne helt i det stakkars hundyret for at det skulle bli føll av det siden
     (Atle Næss Østre linje 194 1994)
  • føllet sprang etter mora
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • Kyrre hadde bedt om tillatelse til å gjerde inn de tre hoppene med sine føll
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
  • en hingst, og to hopper med hvert sitt føll
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
unge av esel, kamel e.l.
 | jf. eselføll, kamelføll
SITATER
  • sin asenindes føl
     (1 Mos 49,11 eldre oversettelse; 2011: eselfolen)
  • tretti kameler som ga melk, og føllene deres
     (1 Mos 32,15)
  • Scott er et esel og i fjor fikk han selskap av Lizzie, et annet esel og nå venter hun føll
     (glomdalen.no (Glåmdalen) 04.06.2015)