fåming substantiv BØYNINGen; fåmingen, fåminger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall fåmingen ubestemt form flertall fåminger UTTALE[få:`miŋ] ETYMOLOGI avledet av fåme med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK dialektalt dumming ; tosk SITAT han ville ikke lenger gå som en dust og fåming når han var i følge med henne (Valdres 21.12.2010/30)
