eventualitet - Det Norske Akademis ordbok

eventualitet

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; eventualiteten, eventualiteter

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

eventualiteten

ubestemt form flertall

eventualiteter

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[eventualite:´t]

ETYMOLOGI

fra fransk éventualité, avledet av éventuel; se eventuell; jf. også -itet

BETYDNING OG BRUK

mulig tilfelle

; mulighet

EKSEMPEL

SITATER

[det kan ikke] være tale om den eventualitet, De antyder

(Alexander L. Kielland Fortuna 230 1884)
alle eventualiteter måtte holdes åpne

(Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 141 1984)
jeg kommer til å ha mengder av tid til å tenke gjennom alle eventualiteter, til å planlegge ulike scenarier

(Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)

UTTRYKK

for alle eventualiteters skyld

for sikkerhets skyld