etui
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; etuiet, etuier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
etuiet
ubestemt form flertall
etuier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[etu-i:´]
ETYMOLOGI
fra fransk étui, av gammelfransk estui, til estuier 'lukke inne, oppbevare'
BETYDNING OG BRUK
1
(fôret) eske til oppbevaring av smågjenstander (smykker,
ur, bestikk e.l.), ofte med spesielt avpassede rom
; stivt eller mykt futteral
| jf. brilleetui
SITAT
-
han åpner et etui som ser ut som et kamskjell, med effektfulle riller for hver velrenommerte sigarett, og byr rundt
2
overført, spøkefullt
kropp
SITAT
-
ogsaa i mit vældige etui skjuler der sig delikatere fornemmelser