Det Norske Akademis Ordbok

ettertreder

ettertreder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ettertrederen, ettertredere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ettertrederen
ubestemt form flertall
ettertredere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av tre (foreldet trede) med suffikset -er; jf. eldre dansk eftertræder, tysk Nachtreter
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 etterfølger
SITATER
  • i tankerne gjennemgaar jeg hastig alle vore bekjendte, men finder ingen værdig til at bli min eftertræder
     (Nils Collett Vogt Mennesker 46 1920)
  • Colletts eftertredere synes … ikke å ha vært like flinke
     (St. Hallvard 1940/4)