Det Norske Akademis Ordbok

etterlever

etterlever 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; etterleveren, etterlevere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etterleveren
ubestemt form flertall
etterlevere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av etterleve med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 person som etterlever noe (påbud, bestemmelser e.l.)
EKSEMPEL
  • en etterlever av Guds bud
2 
naturvitenskap
 overlever
; relikt