etterhenge
verb
MODERAT BOKMÅLetterhengning,
etterhenging 
verbalsubstantiv
etterhengning,
etterhenging
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
henge etter
; forfølge
; henge seg på
SITAT
-
hun er ikke en tøite, at hun skulde efterhænge mig
2
i adjektivisk presens partisipp
etterhengende
som henger på, etter noe
EKSEMPEL
-
etterhengende vogn, (gjødsel)spreder, feiemaskin
UTTRYKK
etterhengende bonde
sjakk
bonde uten bønder med motstanderens farge på samme linje
og som står bak de andre bøndene av samme farge
3
grammatikk, i adjektivisk perfektum
partisipp
etterhengt
lagt til etter
UTTRYKK
etterhengt bestemt artikkel
se bestemt