ettergift
substantiv
BØYNINGen; ettergiften, ettergifter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ettergiften
ubestemt form flertall
ettergifter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. svensk eftergift 'ettergivelse'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å gi etter, føye seg
; innrømmelse
SITAT
-
skremme nordmennene til ettergifter
3
ridning
det å gi ut tømmer
SITAT
-
ettergift skjer når hesten – etter å ha tenkt seg om – gir etter for det press du gir(hestepraksis.no 26.10.2009)