ettergivelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ettergivelsen, ettergivelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ettergivelsen
ubestemt form flertall
ettergivelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å ettergi, unngå å kreve betalt eller sonet
EKSEMPEL
-
ettergivelse av gjeld
SITATER
-
denne gave og eftergivelse
-
ettergivelse av boten
-
det viktigste vilkår for ettergivelsen av straffen er selvsagt at domfelte avholder seg fra nye straffbare handlinger i prøvetiden
-
brev om ettergivelse av kriselån(Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 223 2021)
2
det å gi etter (for press)
; ettergivenhet
| jf. ettergivelsespolitikk
SITATER
-
på ettergivelsens vei
-
den avgjørende ettergivelsen for presset(Knut Faldbakken Turneren 144 2004)