ester
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; esteren, estere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
esteren
ubestemt form flertall
estere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e´stər]
BETYDNING OG BRUK
kjemi
kjemisk forbindelse som dannes når en syre reagerer med
en alkohol eller en fenol under avspaltning
av vann
SITAT
-
derivater som fett, stereoler, estere og ulike andre organiske forbindelser(Gert Nygårdshaug Honningkrukken 182 1985)