estancia
substantiv
BØYNINGen; estanciaen, estanciaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
estanciaen
ubestemt form flertall
estanciaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[esta´nsia]
ETYMOLOGI
via spansk estancia, grunnbetydning 'opphold, bolig',
fra middelalderlatin stantia, til latin stare 'stå'
BETYDNING OG BRUK
om sør-amerikanske forhold
større landeiendom
; storgård
; gods
SITAT
-
min mand hadde møtt hende paa en estancia ved Paranafloden, dengang hun var ung pike