Det Norske Akademis Ordbok

estampe

estampe 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; estampen, estamper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
estampen
ubestemt form flertall
estamper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[esta´mp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk estampe, fra italiensk stampa '(av)trykk'; beslektet med stampe; jf. estampie
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie, grafikk, sjelden
 avtrykk av motiv gravert (eller utskåret) i plate
; gravyr
 | jf. snitt, stikk