essay
substantiv
UTTALE[e´s:ei]
ETYMOLOGI
via engelsk essay, fra fransk essai, grunnbetydning 'forsøk', av latin exagium 'kontroll av vekt; gudsdom'
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap
kortere (åndfull, kunstferdig, poengtert og personlig)
prosatekst om et bestemt emne
SITATER
-
essayet er af karakter filosofisk(Tidssignaler 1895/327 Nils Kjær)
-
sidst vilde han skrive en essay om mig(Knut Hamsuns brev I 388)
-
lesningen er essayets forutsetning, å sette problemer under debatt, er det samme som å la essayet invadere romanen. En roman er et essay dividert med et eventyr
-
essayet som sjanger og begrep er forvandlet, omgjort til en bekledd tanke, så å si, eller noe som rommer en slik avgjørende tanke
-
det var essayene hans som tente oss. Mye mer enn romanene(Ingvar Ambjørnsen Husk hjelm! 19 1998)
-
tilløp til et slikt trosinnhold – om enn i essayets selvmotsigende form – finnes i boken
-
Holberg bruker ikke selv ordet ‘essay’, men han kjente det fra den franske renessansefilosof Michel de Montaigne (1533–92) og hans berømte Essais(Lars Roar Langslet Den store ensomme 435 2001)
-
hvorfor dikte når en heller kan skrive innsiktsfullt i det fleksible og kunnskapsorienterte essayets form?(Øyvind Rimbereid Hvorfor ensomt leve 36 2006)
-
Michel de Montaigne (1533–1592), den assosiative tenkningens mester og det litterære essayets far(Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 25 2022)