Det Norske Akademis Ordbok

esping

esping 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; espingen, espinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
espingen
ubestemt form flertall
espinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`spiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt espingr, fra middelnedertysk espink, avledet av espe 'osp'; beslektet med osp
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 liten båt, især av osp
; skipsjolle
SITATER
  • espingen, som laa kvælvet ved formasten
     (Olaf Benneche Knekten Mundius 6 1912)
  • Thode sendte en esping – en liten slupp – mot land
     (A-magasinet 23.03.1929/8)