Det Norske Akademis Ordbok

osp

osp 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ospen, osper
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ospen
ubestemt form flertall
osper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åsp]Uttale-veiledning
VARIANTERasp (skjult esp)
ETYMOLOGI
av norrønt ǫsp; jf. tilsvarende dansk form asp; jf. også foreldet (dansk) form esp, av gammeldansk æspæ- og dialektalt esp, av norrønt espi (kollektivt og i sammensetninger)
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 tre i vierfamilien med gulgrønn bark og runde, bukttaggede blad
 | vitenskapelig navn Populus tremula
SITATER
  • en stengare, hvor der stod aasp i aasp
     (Hans E. Kinck Emigranter 21 1904)
  • foreldet eller dialektalt
     
    paa denne gaard [ved Sogndalsfjorden] staar et helligt træ, nemlig en esp
     (Ivar Aasen Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger 1842–1847 22 1917)
  • septemberdagen laa blikstille med klar luft, sparsomt løv og hist og her en gul bjerk eller blodrød asp
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VIII 395)
  • der beveren nå holder til har den felt en god del asp
     (Glåmdalen 1970/250/2/5)
  • et kratt av osp og hassel
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
  • som gull og blod står bjørker og osper i liene før de må slippe bladene
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • fyrstikker er laget av osp fordi veden brenner rolig
     (Arnodd Håpnes Trær i Norge 71 2017)
  • meterhøye osper skyter opp overalt, og før du vet ordet av det, har de vokst deg over hodet
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 131 2023)
  • både sopp og insekter som lever i ved, liker ospa
     (Anne Sverdrup-Thygeson Skogen 77 2023)