Det Norske Akademis Ordbok

eskamotør

eskamotør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; eskamotøren, eskamotører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eskamotøren
ubestemt form flertall
eskamotører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eskamotø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk escamoteur, avledet av escamoter; jf. eskamotere med suffikset -eur; jf. -ør
BETYDNING OG BRUK
taskenspiller
; tryllekunstner