eskamotere
verb
MODERAT BOKMÅLeskamoterte, eskamotert, eskamotering 
preteritum
eskamoterte
perfektum partisipp
eskamotert
verbalsubstantiv
eskamotering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eskamote:´rə]
ETYMOLOGI
via fransk escamoter, fra spansk escamotar 'få til å forsvinne'
BETYDNING OG BRUK
litterært
smugle unna, få til å forsvinne uten at noen merker det
(især ved tryllekunstnerknep)
; la forsvinne
| jf. borteskamotere