Det Norske Akademis Ordbok

eskadron

eskadron 
substantiv
BØYNINGen; eskadronen, eskadroner
UTTALE[eskadro:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk escadron, fra italiensk squadrone, avledet av squadrare 'gjøre firkantet'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 kavaleriets taktiske enhet (tilsvarende et kompani)
 | jf. kompani, batteri
EKSEMPEL
  • pansereskadron, oppklaringseskadron og stridsvogneskadron
SITATER
  • i spidsen for en esqvadron ryttere [hadde kavallerisjef Wedel Jarlsberg 17. mai 1829] draget ud og holdt det saakaldte Torveslag
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv 258)
  • den fatale dag kom, da ritmesteren maatte til sin escadron
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre II 49 1855)
  • nogle faa esquadroner husarer og jægere til brug ved recognoseringer og til dækning
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 80 1905)
  • der blev pludselig sikkert i eskadronen, alle kugler søgte den enslige rytter
     (Henrik Angell Naar et lidet Folk kjæmper for Livet 90 1914)
  • kavalerikorps med tre eskadroner
     (Bengt Calmeyer Vitner 54 1999)