eskadron
substantiv
ETYMOLOGI
via fransk escadron, fra italiensk squadrone,
avledet av squadrare 'gjøre firkantet'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
kavaleriets taktiske enhet (tilsvarende et kompani)
EKSEMPEL
-
pansereskadron, oppklaringseskadron og stridsvogneskadron
SITATER
-
i spidsen for en esqvadron ryttere [hadde kavallerisjef Wedel Jarlsberg 17. mai 1829] draget ud og holdt det saakaldte Torveslag
-
den fatale dag kom, da ritmesteren maatte til sin escadron
-
nogle faa esquadroner husarer og jægere til brug ved recognoseringer og til dækning
-
der blev pludselig sikkert i eskadronen, alle kugler søgte den enslige rytter
-
kavalerikorps med tre eskadroner