esel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; eselet, esler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
eselet
ubestemt form flertall
esler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´s(ə)l]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk esel, gammelsaksisk esil; trolig
et tidlig germansk lån fra latin asinus 'esel' (med omdannelse av n til l), eller
muligens fra latin asellus,
diminutiv til asinus; se videre under asen
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
fellesbetegnelse for to arter upartåede hovdyr i hestefamilien,
mindre enn hest og med lengre ører
EKSEMPLER
-
eselet skryter
-
kjøre med esler
-
Bileams esel| se asen
SITATER
-
se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole(Sak 9,9)
-
jeg står som æslet, snørt i valgets bånd| med henspilling på det filosofiske paradokset Buridans esel, eselet som sultet i hjel fordi det ikke greide å velge mellom to høydotter
-
på flanellografen forvandlet det lille brune stoffeselet seg til det levende eselet som bar Jesus inn til Jerusalem(Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 25 2022)
UTTRYKK
sta som et esel
usedvanlig sta
2
overført
dum (og klossete) person
; fe
EKSEMPEL
-
ditt esel!
SITATER
-
det vordende æsel af en ægtemand
-
Dumrian. Æsel. Hvad bryr hun sig om dig
3
overført
narkotikakurér
SITAT
-
kurérene – på fagspråket kalt eslene – tar store sjanser for 20 000–50 000 kroner i fortjeneste(Aftenposten 28.09.1997/4/8)