erupsjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; erupsjonen, erupsjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
erupsjonen
ubestemt form flertall
erupsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[erupʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin eruptio (genitiv eruptionis), verbalsubstantiv til erumpere 'bryte ut'
BETYDNING OG BRUK
1
geologi, astronomi
utbrudd av materiale (lava, aske, damp, gass) fra Jordens
(Solens, en stjernes, et himmellegemes) indre
; vulkanutbrudd
EKSEMPEL
-
Krakataus voldsomme erupsjon
1.1
overført
heftig utbrudd av temperament, kunstnerisk kraft e.l.
SITATER
-
Arbeiderpartiet skulle vite noe om faren ved erupsjoner fra det menige folk| fra artikkelen «Forvillelse» (1949)
-
et fyrverkeri av musikalske erupsjoner(pluto.no 28.03.2008)
-
først og fremst var det utstråling – og stundom erupsjoner – av en indre autoritet som virket overveldende(Lars Roar Langslet Når fuglen letter 118 2006)
2
medisin
utbrudd av hudutslett