Det Norske Akademis Ordbok

erupsjon

erupsjon 
substantiv
BØYNINGen; erupsjonen, erupsjoner
UTTALE[erupʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin eruptio (genitiv eruptionis), verbalsubstantiv til erumpere 'bryte ut'
BETYDNING OG BRUK
1 
geologi, astronomi
 utbrudd av materiale (lava, aske, damp, gass) fra Jordens (Solens, en stjernes, et himmellegemes) indre
; vulkanutbrudd
EKSEMPEL
  • Krakataus voldsomme erupsjon
1.1 
overført
 heftig utbrudd av temperament, kunstnerisk kraft e.l.
SITATER
  • Arbeiderpartiet skulle vite noe om faren ved erupsjoner fra det menige folk
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 146 1976)
     | fra artikkelen «Forvillelse» (1949)
  • et fyrverkeri av musikalske erupsjoner
     (pluto.no 28.03.2008)
  • først og fremst var det utstråling – og stundom erupsjoner – av en indre autoritet som virket overveldende
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 118 2006)
2 
medisin
 utbrudd av hudutslett