ertete
adjektiv
MODERAT BOKMÅLertete 
flertall
ertete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ`rtətə]
VARIANTertet
BETYDNING OG BRUK
muntlig
som er tilbøyelig til å erte
; ertelysten
EKSEMPEL
-
være ertete av seg
SITAT
-
ellers syntes hun han nesten alltid var ertete, ironisk, overlegen – eller så var han sur