erstatter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; erstatteren, erstattere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
erstatteren
ubestemt form flertall
erstattere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærsta´t:ər]
BETYDNING OG BRUK
person som inntar plassen etter en annen
SITATER
-
Skeids reservekeeper [spilte] seg stort opp og viste at han er en fullgod erstatter for NN(Bergens Tidende 1969/213/9/7)
-
hun kunne … funnet seg en erstatter, en fyr som gjorde pappajobben like bra som meg(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)