eros
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; erosen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
erosen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´rås]
ETYMOLOGI
fra gresk eros '(fysisk) kjærlighet, elskov'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
(sanselig, kjønnslig) kjærlighet
; elskovsdrift
SITATER
-
den ubøjelige eros i naturen
-
[øynene] brandt mørkebrune av vin og vanstelt eros
-
den evige konflikt mellom det hellenske kjærlighetsbegrep eros og det kristne kjærlighetsbegrep agape(Aftenposten 1958/23/11/5)
3
filosofi, i platonismen, om ikke-sanselig
kjærlighet
menneskets higen mot det gode, høye, skjønne
SITATER
-
[Goethe] levet ikke i seksus, men i eros, i drømmen om det uoppnådde(Dagbladet 1932/253/12/2)
-
jf.boken som handlet om vårt nasjonale enevelde, dets etos og eros| jf. etos