ernærer
substantiv
BØYNINGen; ernæreren, ernærere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ernæreren
ubestemt form flertall
ernærere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærnæ:´rər]
BETYDNING OG BRUK
religion, sjelden
vesen som ernærer
; høyeste vesen