Det Norske Akademis Ordbok

erleggelse

erleggelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; erleggelsen, erleggelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
erleggelsen
ubestemt form flertall
erleggelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærle´g:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til erlegge, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært, jus
 det å erlegge(s)
SITAT
  • forskrift om regulativ for erleggelse av avgift for godkjennelse av og tilsyn med elektriske sterkstrømanlegg
     (rettsdata.no 18.12.1987)