Det Norske Akademis Ordbok

erlegge

erlegge 
verb
MODERAT BOKMÅLerla, erlagt, erlegging, erleggelse
preteritum
erla
perfektum partisipp
erlagt
verbalsubstantiv
erlegging, erleggelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærle´g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk erlegen 'nedlegge, felle; utrede'
BETYDNING OG BRUK
særlig administrasjon, jus
 betale, utrede (noe som man skylder)
EKSEMPEL
  • avgiften erlegges hvert halvår
SITATER