erica
substantiv
BØYNINGen; ericaen, ericaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ericaen
ubestemt form flertall
ericaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´rika]
ETYMOLOGI
fra latin erica, til gresk ereike 'lyng'
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
plante i slekten erica
SITAT
-
på besteforeldrenes grav, halvveis nedgravd i jorden, står det to potter med erikaer(Helene Uri De beste blant oss 223 2006)
2
botanikk
slekt i lyngfamilien av eviggrønne busker og trær, oftest
dvergbusker med nåleformede, kransstilte blad og klokkeformede, nikkende
blomster
| vitenskapelig navn Erica