Det Norske Akademis Ordbok

erge

erge 
verb
Informasjon
BØYNINGerget, erget, erging
preteritum
erget
perfektum partisipp
erget
verbalsubstantiv
erging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ`rgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av arg; jf. ergre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 gjøre arg
; terge
; erte