epikureisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; epikureismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epikureismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epikure-i´smə]
ETYMOLOGI
avledet av gresk Epikuros (Epikur), navn på gresk filosof (341–270 f.Kr.), med suffikset -isme; jf. aristotelisme, platonisme
BETYDNING OG BRUK
filosofi
Epikurs filosofiske system
; filosofisk skole utgått
fra Epikur, som lærte at lykken består i nytelse
SITAT
-
særlig i Roma vant epikureismen tidlig feste i de øverste lag av befolkningen