epigrafiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; epigrafikeren, epigrafikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epigrafikeren
ubestemt form flertall
epigrafikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epigra:´fikər]
BETYDNING OG BRUK
spesialist i epigrafikk
; innskriftforsker
SITAT
-
restauranteier, vinkjenner og verdensberømt epigrafiker(Aftenposten 13.01.1993/16)