eparki substantiv BØYNINGet; eparkiet, eparkier genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall eparkiet ubestemt form flertall eparkier FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[eparki:´] ETYMOLOGI fra gresk eparkhia; jf. epark og -arki BETYDNING OG BRUK religion, historie eparks stilling og provins
