Det Norske Akademis Ordbok

entusiasmere

entusiasmere 
verb
Informasjon
BØYNINGentusiasmerte, entusiasmert, entusiasmering
preteritum
entusiasmerte
perfektum partisipp
entusiasmert
verbalsubstantiv
entusiasmering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[entusiasme:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk enthousiasmer, avledet av enthousiasme; se entusiasme
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 fylle med entusiasme
; begeistre
; henrykke
SITATER
  • han var aldeles enthusiasmeret ved at se Inger-Johanna igjen
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 108 1883)
  • han blir lykkelig og enthousiasmeret
     (Arne Garborg Trætte Mænd 225 1891)
  • en varm og entusiasmerende kritiker av andres bøker
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 557 (1973))
  • «Welhaven behagede at være enthousiasmeret»
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 85 Halfdan Kjerulf 1998)