entreprenør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; entreprenøren, entreprenører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
entreprenøren
ubestemt form flertall
entreprenører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋtrəprenø:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
person som utfører eller forestår noe
; arrangør
SITATER
-
Den Constitutionelle 05.11.1843/1/1 P.Chr. Asbjørnsen| om arrangør av kappritt og fyrverkeri
-
en entrepreneur, der har dandsende herrer at bortleie
-
Ole Bulls Sæterbesøg – Ole Bull chef og entreprenør
2
virksomhet som påtar seg (større) bygge- og/eller anleggsarbeider
SITATER
-
annonser fra entreprenører, leverandører og underleverandører
-
asfaltering/reasfaltering: Bortsatt til entreprenør(ringsaker.kommune.no 2009)
3
person som starter økonomisk virksomhet
; iverksetter
| jf. entreprenørskap, gründer
SITATER
-
styrelederen … fant i [NN] en «entreprenør» som med stor iver gikk i gang med å slakte operative museumsinstitusjoner og rasere eksisterende fagmiljøer(Dagens Næringsliv 01.10.2008/62)
-
en entreprenør skal være en person som viser til nyskapning – og tenkning(Altaposten 07.04.2009)