entreprenør - Det Norske Akademis ordbok

entreprenør

substantiv

BØYNINGen; entreprenøren, entreprenører

UTTALE[aŋtrəprenø:´r]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

fra fransk entrepreneur, avledet av entreprendre; se entreprenant

BETYDNING OG BRUK

1

foreldet

person som utfører eller forestår noe

; arrangør

SITATER

Den Constitutionelle 05.11.1843/1/1 P.Chr. Asbjørnsen

| om arrangør av kappritt og fyrverkeri
en entrepreneur, der har dandsende herrer at bortleie

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 142)
Ole Bulls Sæterbesøg – Ole Bull chef og entreprenør

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 70)

2

virksomhet som påtar seg (større) bygge- og/eller anleggsarbeider

| jf. generalentreprenør, hovedentreprenør

SITATER

annonser fra entreprenører, leverandører og underleverandører

(Dag Solstad Roman 1987 113 1987)
asfaltering/reasfaltering: Bortsatt til entreprenør

(ringsaker.kommune.no 2009)

3

person som starter økonomisk virksomhet

; iverksetter

| jf. entreprenørskap, gründer

SITATER

styrelederen … fant i [NN] en «entreprenør» som med stor iver gikk i gang med å slakte operative museumsinstitusjoner og rasere eksisterende fagmiljøer

(Dagens Næringsliv 01.10.2008/62)
en entreprenør skal være en person som viser til nyskapning – og tenkning

(Altaposten 07.04.2009)

Sitér denne ordartikkelen