entitet
substantiv
UTTALE[entite:´t]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin entitas (genitiv entitatis), avledet av ens (genitiv entis), presens partisipp av latin esse 'være'; jf. engelsk entity, fransk entité, tysk Entität; jf. -itet
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi, sjelden
væren, især selvstendig
; adskilt eksistens
2
filosofi, litterært
noe som har objektiv eller fysisk eksistens som en enhet
; enhet
SITAT
-
[språktegnene] er oppbygget av figurer, som primært består av lyd frembragt i taleorganene, og som sekundært kan bestå av andre iakttagbare entiteter som skrift
3
IT, innen tekstkoding, særlig xml-koding
kodemessig representasjon av et spesialtegn, en gruppe
elementer e.l.
EKSEMPEL
-
entiteten «\í\;» angir en i med skarp aksent over
SITAT
-
entiteter behandles ikke spesielt i dette systemet, de sees på som en samling PCDATA-tegn