entholde
verb
BØYNINGentholdelse 
verbalsubstantiv
entholdelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[enthå´l:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
entholde seg
foreldet
avholde seg fra (noe)
SITAT
-
[politimesteren] fik fra regjeringen et skarpt paalæg om herefter at entholde sig fra at kjende og afsige dom i de sager, hvor saadan jurisdiktion ikke er ham anfortroet| uthevet tekst angir sitat fra eldre kilde (i anledning en strid i 1769)
2
som verbalsubstantiv
entholdelse
foreldet
avhold
SITAT
-
de fleste, der kaldtes christne, levede i grove laster, … og satte christendommens værd i iagttagelse af fasten og entholdelse fra visse slags spise og drikke