enstøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; enstøringen, enstøringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enstøringen
ubestemt form flertall
enstøringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`nstøriŋ]
ETYMOLOGI
jf. svensk enstöring
BETYDNING OG BRUK