Det Norske Akademis Ordbok

ensom

ensom 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLensomt, ensomme
nøytrum
ensomt
flertall
ensomme
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`nsåm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form ensom, omdannelse påvirket av tysk einsam og suffikset -som; jf. -som; av gammeldansk ensamæn, tilsvarer norrønt einn saman, senere einnsamann, einnsamall, jf. dialektalt eismal
BETYDNING OG BRUK
1 
som er, finner sted alene, uten selskap
; som føler seg alene, uten selskap, uten familie og venner
; forlatt
EKSEMPEL
  • føle seg, være ensom og forlatt
SITATER
  • herr pastoren ved jo selv, hvad det vil sige at stå ensom i verden
     (Henrik Ibsen Gengangere 25 1881)
  • man hørte rokken snurre ensomt inde fra stuen
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 95 1883)
  • jeg er en ensom mand, Gregers
     (Henrik Ibsen Vildanden 37 1884)
  • stumper af de ensomme prækener i studérværelset
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 68 1887)
  • [der henger] en ensom lut
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 34 1906)
  • den ensomst brændende stjerne
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 63 1919)
  • hun sitter gammel og ensom paa Solhaugen
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 78 1919)
  • dialektalt
     
    [hun var] fremmed og ensam
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 399 1959)
  • dialektalt
     
    helt siden kona døde har han bodd ensam i stua
     (Ingeborg Refling Hagen «Når du går til kvinnen, så glem ikke pisken» 52 1975)
  • jeg er så ensom, hvisket hun
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
UTTRYKK
i ensom majestet
se majestet
2 
om sted
 øde
; ubebodd
; avsidesliggende
EKSEMPEL
  • et ensomt sted
SITAT
2.1 
om forhold
 hvor man er uten selskap, omgang
SITATER
  • herude er det svært ensomt
     (Henrik Ibsen Gengangere 25 1881)
  • du har det altfor ensomt her
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 75 1919)
UTTRYKK
den ensomme stand
det å leve alene (uten ektefelle, samboer)
  • kvindesagskvinderne … arbeider i ægteskabsfiendtlig retning, vil gjøre den ensomme stand til den normale
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 275 (1891))