enslighet
substantiv
BØYNINGen; ensligheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ensligheten
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å være enslig
; (det å leve i) enslig stand
SITATER
-
det har vært mange oaser i enslighetens ørken. Selv om sølibatet på mange måter er stusselig, er den ensomheten man selv har valgt og funnet mening i, adskillig lettere å bære enn den som helt uønsket rammer så mange i vår tid(Kjell Arild Pollestad Anklaget 337 2011)
-
i et etterlatt brev skrev Bjørneboe at han døde av ensomhet. Det er noe annet enn enslighet, for alene var han i hvert fall ikke(Østlands-Posten 06.06.2015/9)