ensformighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
det å være ensartet
; det å være ensformig
SITAT
-
elskoven … tåler ikke ensformighet og krever uavlatelig ny oplevelse
2
det å være monoton, uten variasjon
; det å være ensformig
EKSEMPLER
-
øde steppers ensformighet
-
arbeid ved dataskjerm kan være preget av ensformighet
SITATER
-
jernbanetoget … kløv sig frem gjennem den milelange gule ensformighet, mens støvbølgene føk omkring lokomotivets stålsider
-
ensformigheten virket tydeligvis sløvende og demoraliserende