Det Norske Akademis Ordbok

ensformig

ensformig 
adjektiv
BØYNINGensformig
UTTALE[e:`nsfårmi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd -formig
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 ensartet
SITAT
  • en eensformig 4 skillingsporto
     | fra lov om postvesenet, 1854
uten variasjon (og derfor kjedelig, trettende)
; monoton
SITATER
  • [brenningen] faldt sammen med en dæmpet, ensformig knurren
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 343)
  • den klassiske musikken skapte variasjon i disse ensformige skjemaene ved å aksentuere andre noter enn den første i hver takt
     (Børre Qvamme Musikk 14 1944)
  • forskrift om tungt og ensformig arbeid
     (lovdata.no 20.01.1995)
  • hyppigere anløp, regelmessighet og tidspress gir sjøfolk en mer ensformig tilværelse
     (dagbladet.no 26.01.2009)