ennskjønt
subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[enʃø´nt]
BETYDNING OG BRUK
litterært
SITATER
-
det tasser og lever i skogen endskønt det er natten
-
endskjønt blæsten spaknet kløvdes sjøen raslende om båtstavnen
-
[hun nektet] seg hjemme og ba meg komme igjen dagen etter, ennskjønt jeg ikke kunne unngå å høre hennes temperamentfulle utbrudd i værelset ved siden av
-
jeg sluttet å se på henne ennskjønt hun var søt og mild med nydelig beltespenne og alt det som hører til
-
det var ansiktet mer enn kroppen som gjorde inntrykk på meg, ennskjønt kroppen var bra nok