FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dannet av adjektivet skjønn i adverbiell bruk, grunnbetydning 'på behørig måte,
riktig nok', etter tysk (ob)schon
BETYDNING OG BRUK
1
brukt til å innlede innrømmende setninger hvor
innholdet er faktisk eller konstaterende
til tross for at
; selv om
SITATER
-
[nemesis] rammer sikkert, skønt den rammer sent
-
i elliptisk uttrykksmåtetryg og sikker, skønt iblinde, ved du vejen ret at finde
-
jeg kjende hende igjen straks skjønt hun var blit seks aar ældre og mere moden
-
skjønt været … hadde bedret sig adskillig, blåste det dog fremdeles nokså sterkt
-
pærer kunne også flamberes, skjønt flambering var noe herk for amatører
-
med hovedsetnings leddstillinghun har vært litt bekymret, skjønt det vises jo ikke på henne
-
våren er allerede i anmarsj skjønt det bare er februar(Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 112 2016)
2
som konjunksjon foran hovedsetning (eller ord,
frase) som angir en modifikasjon eller beriktigelse av et umiddelbart
foregående utsagn
og likevel
; men
SITATER
-
intet hastverk, vi har tiden for oss. Skjønt – hvor gammel er du egentlig?
-
[på] Frogner Apotek [kunne jeg] hente mine dråper, skjønt dråper! Det var litervis av dem
-
skjønt dersom avstanden til henne hadde vært mindre, ville ansiktet kanskje fortalt noe annet
-
nederlaget og fallet i 1992. Skjønt fall – [Margareth Thatcher] hadde gjennomført en revolusjon(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)