Det Norske Akademis Ordbok

enkvar

enkvar 
determinativ (kvantor); tradisjonelt: pronomen
Informasjon
BØYNINGetkvart
nøytrum
etkvart
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`ŋkvar]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt einhverr, einnhverr (formen enkvan muligens av akkusativformene einhvern, einnhvern); jf. enhver
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 en eller annen
; noen
SITATER
  • er far din hjemme? sa han. – Ja han er vel ute enkvar stædn
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 111 1917)
  • [blikkenslageren] rømte eller døde av enkvart
     (Knut Hamsun August II 189 1930)
  • [han] synger liksangen slik som lappene gjør det, når enkvan dør i avmarken
     (Jens Hagerup Juvi 9 1928)
  • enkvat
     (Jens Hagerup Juvi 77 1928)
  • ytret de eitkvart, var det rent som de glefset
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 14 1974)
  • ute ventet støtt eitkvart ugjort
     (Anders Saus Brødrene på Hundholmen 7 1977)